MusikkFilmMat og drikkeTeaterKultur, hovedside
Logo KulturBanner
  Lavmælte Krim

Lørdag 9/10-1999

Krims største moské skulle kalt til bønn nå som solen har
passert sitt høydepunkt. Men den ligger taus ved siden av
kirken, noen meter bak strandpromenaden.
  INGER ANNE OLSEN
  KATRINE NORDLI (foto)
Jefpatoria, Krim
  Det er deilig stille på stranden i Jefpatoria. Ukrainerne
soler seg ved Svartehavets bredd. Ikke en eneste skingrende
reiseradio å høre. Bare lavmælt samtale, et barn som roper,
latter. Sandstranden noen minutters gange vestover er enda
roligere, som å ha hele havet for seg selv.
  Kanskje vi likte Jefpatoria best ved hele Krim. 115000
innbyggere, men ikke mer enn 244 turister - vi kom alle med
båten i dag. Vi vekker liten oppsikt og enda mindre
nysgjerrighet, men møter mye vennlighet.

Kanskje vi likte oss så godt fordi eventuelle nyrike i hvert fall var usynlige på overflaten. Kanskje vi likte oss fordi kaféene, ulikt i andre byer, ikke kjørte musikken på full guffe, selv om de hadde digre nok høyttalere. Kanskje vi likte oss fordi byen hadde en vennlig strandpromenade som ikke var lastet ned med juggel og gjøgleri.

Kanskje vi likte Jefpatoria best fordi strandpromenaden var flankert av en kirke og en katedral, med en moské i midten, og en liten synagoge tre kvartaler bakenfor, vegg i vegg med et tyrkisk bad? Kanskje fordi de alle så ut til å være i bruk, selv om moskéen ikke høylytt kalte til bønn?

Kanskje fordi det her var aller mest annerledes? Vel var Jalta vakker som en middelhavsby, og vel var Sevastopol spennende med sin blodige historie, sin Svartehavsflåte og sine søylebygninger.

Men Jefpatoria ligner bare på seg selv.

En svipp med trikken, en avstikker til markedet, en vandring i gamlebyen og en lite smakelig, men hyggelig lunsj ved siden av den lille synagogen før en svømmetur i Svartehavet er alt sammen deilig for den som leter etter dagligliv i det fremmede.

Blodige Sevastopol Lenger sør på Krim er Sevastopol mer imponerende, og kanskje vakrere. Inntil for tre år siden den hemmeligste byen på Krim, lukket for utlendinger, for her har Svartehavsflåten sin base.

I kveld pulserer diskolyset i de gamle, vakre bygningene ved havnen. Inngangsbilletten koster en ukelønn, men innenfor er det stappfullt. I kveld deler 400000 innbyggere på et par hundre marinegaster. Det er amerikansk flåtebesøk i Sevastopol, for aller første gang siden annene verdenskrig. En stor begivenhet i et Ukraina som er nesegrust forelsket i USA.

Vi har vanskelig for å danse i kveld, vi er blitt vist byens blodige historie så levende at vi stadig fornemmer den. Her har stått slag så grufulle og så langvarige at man må undres over hvor mye blod jorden kan suge til seg uten å etterlate fysiske spor.

Under Krimkrigen var byen beleiret og under stadig bombardement i 349 dager, av briter, franskmenn og tyrkere, fra 1854 til - 55.

Under annen verdenskrig sto byen mot tyskerne i 250 dager før innbyggerne overga seg.

Vi fatter en ørliten bit av blodigheten ved hjelp av flinke guider og panoramaet som er bygget opp i et museum, 360 grader rundt skildrer det levende en dag under den lengste beleiringen.

Dette er heller ikke den byen på Krim hvor det er mest å gjøre. Men desto mer å fornemme.

De 600 fartøyene i Svartehavets en gang så stolte flåte er i dag delt mellom Russland og Ukraina. De ukrainske ligger i bukten like bortenfor oss. I viken innenfor, de russiske. Lengst inne, de som er skrotet. Rekker av rustne minesveipere, kryssere, jagere, ubåter. Kanskje brukbare som delebåter? Det sprekeste i vannet her er delfinene som leker seg like utenfor havnebassenget.

Florence Nightingale Det er 45 år siden Nikita Khrustsjov ga bort Krim i gave til Ukraina for å markere 300 års sammenslåing av Ukraina og Russland. Krim tilhører fremdeles Ukraina, men har delvis selvstyre og eget parlament. Minoriteten av krimtatarer er de siste som er blitt utsatt for blodige urettferdigheter på denne halvøya, deportert og herset med. De som har vendt tilbake, føler seg fremdeles overkjørt i Krims parlamentet. Mange av dem bor i brakker.

Enda lenger sør, på vei ti Jalta, ligger tåken lavt over Balaklava-dalen. Her sto den moderne sykepleiens vugge: Det var her Florence Nightingale utførte sitt barmhjertige arbeid. Under den blodige Krimkrigen.

Og Jalta? Først Livadia-palasset, der det runde bordet fremdeles står slik Churchill, Roosevelt og Stalin satt rundt det da de skrev under Jalta-avtalen i februar 1945.

Men for oss som er født etter krigen, gjør det større inntrykk å se sommerhuset der Gorbatsjov satt i husarrest i 1991.

Slitne Jalta Selve Jalta henger vakkert nedover åssiden som en fransk eller italiensk badeby. Rullesteinstranden er full av mennesker, selv om vinden er litt skarp. Her blir det aldri kuldegrader. Sydspissen av Krim har subtropisk klima, men bare noen kilometer innover, opp på steppelandskapet, kan det bli 15-20 minusgrader om vinteren. Mange tiårs turisme ligger som et slitent slør over Jalta. Restaurantene, som ligger tett i tett, overgår hverandre i elendig mat. Souvenirselgerne kappes i å fremby smakløse gjenstander. Tiggerne venter stille på en almisse.

Kanskje gjør vi en gammel by urett, men vi forlater med glede Jalta for Sevastopol igjen. I det gamle teateret, som ennå ikke er omgjort til diskotek, synger Svartehavsflåtens store mannskor sentimentalt og voldsomt. inger.anne.olsen@aftenposten.no SLIK KOMMER DU DIT: Vi besøkte Krim som en del av en lengre båttur (med den danske reisearrangøren 65-Ferie (telefon: 004533146566), bodde trangt, men greit om bord, og slapp å stresse med forflytninger.

Fra Norge kan reisebyrået Kalinka Tours (telefon: 35981255) sy pakker der flyturen tur-retur Oslo-Kiev koster 4280 kroner og turen Kiev-Simferopol koster 1350 kroner tur- retur.

Simferopol er Krims trafikknutepunkt, derfra går det tog og buss videre til kystbyene. Den som gjerne vil reise sakte, kan ta tog til Simferopol, både fra Kiev og fra Moskva. TIL JEFPATORIA kommer man enklest med tog, flere avganger daglig fra Simferopol. I tillegg sporadiske båtanløp fra Odessa. TIL SEVASTOPOL: Med tog fra Simferopol. TIL JALTA: Buss fra Simferopol, eller båt fra Odessa og andre store havner i Svartehavet.

[Aftenposten Interaktiv] [Kultur hovedside] [Konserter] [Film] [Mat og drikke] [Teater]

Utgiver: Aftenposten A/S, Akersgaten 51, 0180 Oslo. Ansvarlig redaktør Einar Hanseid. Henvendelser angående denne tjenesten rettes til webmaster@aftenposten.no. Copyright © 1998 Aftenposten AS.